Hva advokater bør vite om kunstig intelligens

Kunstig intelligens (AI) vil endre advokaters arbeidsformer. Du bør vite når du skal bruke det, og til hva.

Kunstig intelligens (AI) omtales i alle bransjer for tiden, advokatbransjen er intet unntak. Gjør man et søk på Advokatbladet.no finner man 25 artikler som omtaler kunstig intelligens – én fra 2015, én fra 2016 og de øvrige fra 2017 og 2018. Det viser at temaet er nytt på bransjens dagsorden. Likevel blir det mer aktuelt for hver dag som går, og det nytter ikke å overse det. Digitaliseringen har kommet til advokatene. I ulik grad for ulike firmaer og institusjoner, men alle ser at det er nødvendig å henge med for å sikre fremtidig konkurransekraft. Hvorfor?

I sin bredeste forstand betyr kunstig intelligens (AI) at maskinene løser problemer på samme måte som mennesker ville gjort. Slik kunstig intelligens eksisterer ikke, og vil sannsynligvis heller aldri gjøre det. Men dagens kunstige intelligens har kraften til å endre både arbeidsmetoder og forretningsmodeller. I fremtiden vil advokater bruke mindre tid på informasjonsinnhenting, og mer tid på juss. Noen oppgaver blir fullstendig robotisert, og krever ikke menneskehender i det hele tatt. Det er likevel usannsynlig at advokatene blir erstattet av maskiner. Selv om noen deler av jusen er preget av regelbundne rutineoppgaver, er juridiske vurderinger så komplekse og ofte skjønnsbaserte, at fravær av menneskelig intelligens ikke lar seg gjøre. Effektiviseringen som digitale hjelpemidler og kunstig intelligens bidrar med, er likevel nødvendig for å vinne i fremtidens marked.

Dette er de ulike typene kunstig intelligens du som advokat bør kjenne til:

Deep learning

Denne typen maskinlæring er den som kanskje er mest omtalt. Samtidig er det den maskinlæringsteknologien som er lengst unna vanlig bruk.  Den innebærer at maskinene løser problemer på samme måte eller bedre enn mennesker ville gjort, men det krever enorme mengder data for at en dyplærings-algoritme skal fungere. Det begrenser anvendelsen, og det er lite sannsynlig at du møter denne teknologien på jobb i nær fremtid. Den dagen den kommer, kan det imidlertid være nyttig å ha kunnskap om den.

Regelbaserte systemer

Regelbaserte systemer er den enkleste måten å få en maskin til å handle som et menneske, og det er denne formen som foreløpig er mest utbredt – eller i inntog. En mengde prosesser innen advokatyrket er regelbaserte, og dermed kan man forholdsvis enkelt forklare en maskin hvordan de skal løse den, som kontraktsanalyser eller enkel saksbehandling. Det fjerner monotont arbeid fra advokatens pult, slik at de kan flytte oppmerksomheten over på mer interessante oppgaver.

Veiledet intelligens

Veiledet intelligens krever mye mindre treningsdata enn dyplærings-intelligens, og er derfor en vanligere brukt form for AI. Der dyplæring kan prosessere ustrukturert input, krever denne formen mer strukturert, forhåndsdefinert input for å gjøre handlingene som kreves. Vi som lager systemet bestemmer hvilken algoritme maskinen skal trene på, slik at den blir god på dette.

Denne type intelligens kan for eksempel forenkle advokathverdagen kraftig. I kombinasjon med systemer for naturlig språkprosessering (NLP) kan man gjøre intelligente søk i store mengder ustrukturert informasjon. Samtidig kan man trene systemet til å analysere, systematisere og se relevans mellom ulike dokumenter, slik at man mye raskere kan innhente all nødvendig informasjon knyttet til en sak. Dette er et godt eksempel på hvordan AI kan hjelpe arbeidsprosesser som utføres av mennesker. Advokaten må fortsatt bruke sin kompetanse og erfaring for å ferdigstille jobben, men maskinen har kommet frem til det relevante materialet som trengs for å gjøre den.

Kunstig intelligens gjør det mulig å jobbe raskere uten at det går ut over kvalitet. Dette gir store muligheter for advokatbransjen – når vi tør å slippe teknologien til.